Elever fra Folkehøgskolen sang så ikke et øye vart tørt på sykehjemmet. Foto: Tor Gunnar Kvisvik

I alle år har NOFO fast satt opp solidaritetsprosjekt, hvor elevene får prøvd seg i ulike grupper. De jobber med de veldedighetsoppgavene de selv synes er viktigst. Listen over arbeid er vid, og strekker seg helt fra den lokale solidariteten som kultur og miljø, til arbeid rundt store internasjonale organisasjoner. Noen skal selge vafler til inntekt for fadderbarna skolen støtter, og en grupper tar like gjerne turen opp til sykehjemmet for å bidra med musikk, dans og aktiviteter.

Prosjektet varer ikke så lenge, men de fire dagene de strekker seg over, kan være nok til å gjøre en forskjell. Enten det er lokalt eller internasjonalt. Her blir all solidaritet sett på som like viktig.

Før prosjekter startet, måtte alle elevene velge en gruppe de var interessert å jobbe i. Noen grupper er tatt med fra året før, samt noen har elevene foreslått selv. Det er alltid noen grupper som går igjen år etter år. Blant annet har skolen støttet Plan fadder lenge, og har to fadderbarn de oppmuntrer elevene til å støtte.

Torsdag dro kultur gruppen opp til Surnadal Sykehjem for å bidra med litt lokal solidaritet. Noe som har vært svært populært årene før. Kulturgruppa sang, spilte og danset, til stor glede for både eldre og ansatte ved sykehjemmet. En annerledes opplevelse for noen av elevene også. En opplevelse som tydelig satte spor hos noen. Vi er inviterte til å komme tilbake på karneval i februar, og den invitasjonen tar vi på strak arm.

Elevene var med beboerne og danset. Her er det Magne Normann som svinger seg.

Dette prosjektet har nå blitt holdt ved Nordmøre Folkehøgskule i 26-27år på rad. Og 11 av disse årene har skolen vert aktiv som Plan faddere. Det var elevene som valgte å bli faddere, noe som de enda samler inn penger til vert år.

Siden dette prosjektet startet har mye blitt forandret, for i starten var det hovedsakelig flyktninge- hjelp det sto i. Da bidro skolen med å sende klær, lage leker og en gang produserte de 10 000 proteinkjeks som de sendte til de hardest rammede flyktningsområdene. Etter hvert utviklet prosjektet seg, og har med årene blitt mer og mer slik at elevene selv kan bestemme hva de velger å jobbe med. Det viktigste er at de lærer om solidaritet, målet med prosjektet er at det skal varme i begge ender.

- Norsk ungdom har det så bra, at de har godt av å lære om situasjoner som finnes i verden, sier en av initiativtagerne , lærer Gerd Bondhus. Ho ønsker å skape tanker rundt solidaritet, og lære å være solidariske. Ikke bare i form av det å sende penger nedover til et kriseområde eller et fadderbarn, men like mye det å tenke solidarisk i sitt eget samfunn og egne situasjoner.

Skrevet av Tori Berge Almaas