Noen av elevene på musikk hadde lyst til å lære å lage seljefløyte. De ble inspirert av en minikonsert på mediagruppa som hadde laget fløyter med flere toner. Under veiledning av lærer Rolf Arne på musikk, og etter demonstrasjon av en litt ukjent og vanskelig teknikk av medialæreren, var det klart for utprøving. Det fine med disse fløytene, er at de har flere toner å spille på. En skal ta hensyn til flere ting når en finner emne. De unge seljene sin bark tåler ikke så mye, mens de gamle er litt for hard og sprø. De middelaldrende funker ofte best. Kanskje kan det være slik med folk også? Litt filosofi underveis tar ingen skade av…


ekki pekki pinne, no ska du flå ta sktinne
Hei! Var det lang seljefløyte det var snakk om her? For det skulle jeg så gjerne ha lært meg å lage! Noen som har en skisse over hvordan den skal se ut?